Bondetuppas liv og leven

søndag 14. november 2010

kjærlighet...

Det er noe usikkert når jeg aller første gang forsto at jeg hørte til et sted. Jeg vet bare at da jeg var 8 år bodde jeg i Bærum, sammen med mine foreldre og storesøster. Gården på Sørlandet var et yndet feriested, hvor sommerene var magiske, varmere, lysere og mer perfekte enn noe annet sted på jord. Gården tilhørte bestemor, og var bortforpaktet til to gamle brødre som hadde bodd der hele sitt liv. Trygge og gode bestefarsfigurer, like naturlige i livet mitt som mamma og pappa. De hadde en gammel gamp som vi kalte Per... Jeg fikk sitte på høyvogna helt opp til låvebrua. Storesøster og jeg satt side om side på toseter-doen i fjøset, pappa sto utenfor med lommelykt og ventet. Vi badet i bekken, og hentet vann i den gamle brønnen, satte garn i lyse sommernetter, og dro de grytidlig neste morgen. Pappa jaktet elg om høsten, og jeg trasket mine første drev i hælene hans, før jeg var 1 meter stor.

Dette var på midten av 70 tallet, og i pakt med tidens flower-power trend, bestemte de voksene seg for at nå ville de bytte ut stress og jag, med vill natur og hjemmerørte blåbær.... Min søster på 13 fikk sjokk, og det er vel først de senere årene hun har fullt ut kommet til hektene igjen. Jeg derimot....jeg gråt av glede, for jeg skulle endelig komme hjem. Min første, og desidert lengste kjærlighet var et faktum.
Vi ble et helsides oppslag i lokalavisa, raringene fra hovedstaden som flyttet langt ut på landet, og jeg vet at mange spådde en snarlig retur til storbyen....vi er her ennå, 34 år senere :)


I disse dager er det 3 år siden jeg overtok gården, og satte igang min restaurering...

I mine barndomsår ble romantikken ved vårt landsens liv en smule forstyrret av iskalde vintre i uisolert gammelt tømmerhus. Jeg har alltid vært glad i og opptatt av interiør, en sann redebygger, så grunnplanen i hvordan jeg ville forme huset mitt va allerede klar. Utrolig mye arbeid, men du så utrolig givende :)
Bildet over viser nedriving av kjøkkenet. Mine foreldre hadde selvsagt oppgradert mye den gang vi flyttet hit, innlagt bad og vann, selvsagt, og nytt kjøkken. Men som i det meste annet i livet, har jo foreldregenerasjonen andre preferanser og andre kriterier for innredning og miljø, enn det jeg har. Blant annet var min mor hjemmerværende i alle år, og kunne fyre dagen lang. Vi derimot, lever et aktivt liv, med jobb og skole og fritidsaktiviteter. Høyest på lista var derfor etterisolering, nye vinduer, og varmepumper. Resultatet ble et varmt og behagelig hus å leve i, og mange spesielle løsninger underveis for å kombinere alt det vakre og gamle som gir gården sjel, med moderne behov. Interiør og annet kommer etterhvert som mit blogger-liv skrider frem.

5 kommentarer:

  1. Prøver igjen: Og jeg som trodde jeg var familiens datanerd. Blogging er avanserte saker. Dine foreldre gleder seg til å følge med. ;) pappa

    SvarSlett
  2. Bravo Nettpjett. Du kan jammen skrive så en får snufse litt også.Nydelige bilder også.gleder meg til å lese videre. Klem din mor.

    SvarSlett
  3. Flott Annette. Nå kan du begynne på slektas historie. Vi gleder oss til å følge med videre. Mamma

    SvarSlett