Part-time Amish...

Amish-folket i Amerika har alltid fasinert meg. Det er en ting at primitive stammer lever langt ute i jungelen, men Amishene lever jo helt side om side med den høyteknologiske verden...litt som oss i bygda her. Som en utkant av kommunen er det ikke å forvente at vi skal ha alle de samme godene som andre, ikke har vi mobildekning, ikke har vi kommunalt internett, og posten kommer bare 3 dager i uka....men skattepengene våre vil de gjerne ha :)  Men nå skal jeg ikke gjøre denne bloggen om til en politisk kronikk, det finnes andre og bedre arenaer for det.

.

Men like fullt digger jeg Amishene, som lever sine 150 år tilbake i tid, totalt gjennomført, og uten å la seg friste til komforten ved det moderniserte liv. Jeg elsker komfort også...Det bor nok en liten Ole Brum i meg, ja takk begge deler. Det er nok mulig at det bor en liten Amish i mange mennesker, for når vi virkelig skal kose oss, ja da tenner vi stearinlys og har åpen flamme i peisen. Da holder det ikke med spottlighter og flombelysning, nei. Og interiørmessig er det vintage og fransk eller dansk bondestil som gjelder, eller det urnorske. Gjenbruk og antikviteter er in nå til dags. Toppen av lykke for meg er den kombinasjonen hvor jeg kan lage deilig mat på en moderne komfyr, omgitt av alskens teknologiske hjelpemidler, og så nyte den i det gamle Bryggerhuset, kun i skinnet av stearin og peisild. Bryggerhuset er den eldste bygningen på gården her, det var der de bodde mens de bygde våningshuset. Der er det virkelig sjel i veggene. Når jeg virkelig vil være Amish, setter jeg en kjempediger brøddeig, (riktig nok i en egen sementblander kjøpt til det formål,som går på strøm ) og så baker jeg de ut og steker de i den eldgamle bakerovnen. Huset brukes også som festlokale og forsamlingshus for hele bygda vår. Da er hjerterommet større enn kvadratmeterene, men gode venner og naboer klager da ikke om de må sitte litt tett.

Jeg elsker jula med all sin pynt og stas. Men i Bryggerhuset prøver jeg å holde pynten på et nivå som passer til huset og tiden. Her sitter selve julestemninga i tømmerveggene, her har bakstekonene bakt sine julekaker i generasjoner, og når man ser ut gjennom de smårutete ruflete vindusglassene på snøen som faller, ja nærmere den urnorske julesjela kommer man ikke!

At man etter selskapeligheten kan bære oppvasken inn, og sette den i oppvaskmaskinen, gjør faktisk bare at man kan nyte det desto mer, mener jeg.

og veden bærer man i IKEA nett :)

denne flotte gamle kjøkkenbenken, tjente som min fars databord i årevis. Nå har den fått tilbake sin gamle rolle, muligens der den engang sto. Nå har jeg dessuten juksa litegrann, for jeg har dradd inn en skjøteledning til en liten lyslenke, bare så man ser nok til å servere folket :)

og den gamle slagbenken har nok opplevd litt av hvert i sine glansdager :)

og så var det jul i Bryggerhuset også.

I mitt bittelille hjørne av verden bor det kun et par og tyve sjeler, og etter at jeg sto frem som blogger har alle som en levd i angst for å bli portrettert. Vi har nok våre særtrekk, vi som bor slik til. Om vi er unike skal jeg ikke påstå, kanskje er det slik i alle små bygder...men det tror jeg egentlig ikke :) Her er felleskapet, vennskapene og omsorgen ufattelig stor. Og om jeg en dag skulle skrive noen linjer om en eller annen, så lev i visshet om at jeg kun har gode historier på lur :)

måtte nesten ta med husfrua i egen person også, klar med varm fiskesuppe på en blåsende førjulskveld i november...

Joda, jeg er litt Ole Brum-Amish, jeg elsker komforten ved et moderne liv, men nyter å trekke meg inn i fortidens fred når anledningen byr seg. Men mitt jordnære liv innhenter meg også nå, til uka blir det jobb noen netter, før helgen bringer med seg en liten førjuls-shoppingtur til Krakow, så neste blogg vil kanskje bli et  reisebrev....